En liten byhistorie

til forsiden
 

I året 1842 fikk Flekkefjord status som kjøpsted, og tiden preges av til dels store og merkbare brytninger. Overgangen fra Romantikken til Realismen skulle vise seg å bli en viktig tid for fiskere, handelsfolk, bønder og embetsmenn innerst inne i Flekkefjorden.

   Seks år før dette, i 1836, var byen landets viktigste sildeeksporthavn med nærmere 135.000 tønner, noe som utgjorde 30,9% av Norges samlede utførsel. I 1839 var det slutt, silden trakk vestover.
   En tidlig og kald januarmorgen dette året speidet sildefangstfolket, saltere, ganejenter og bøkrere forgjeves etter "havets sølv".

 

Samtidig gikk en mann og la sine planer om det som skulle føre byen ut av krisen og inn i den nye tid: Mannen var kjøpmann Anders Beer. Hans idéer skulle legge grunnlaget for industrien som skulle føre Flekkefjord til topps på landets statistikker - garveriindustrien.
I året 1875 stod byens garverier for over halvparten av landets totalproduksjon av sålelær. Hudene ble hentet fra Sør-Amerika

Silden som ble borte kom siden igjen. I 1909 viste den seg på ny i fjorden, og innsigende hadde en gunstig innvirkning for tønneproduksjonen.  Den nye tidsmoderne teknologi ble av dyktige bedriftsledere kombinert med solide bøkkertradisjoner på bygdene.
Sammen med sild, garving og tønnebøkring, kan også skipsbygging være et viktig stikkord og element som har vært med å forme byen. De mange forbindelser med inn- og utland krevde gode skip. 

Denne lille historien er en historie om en liten by lengst vest i Vest-Agder fylke.  En by som i begynnelsen av 1800-tallet kjempet en innbit kamp for løsrivelse fra Kristiansand, og for selvstyre.  En historie om en by som før det, i omlag 350 år, likefra 1500-tallet til midten av 1800-tallet sto under viktig innflytelse fra kontinentet.  Nærmere bestemt fra Holland, gjennom handel med hummer, laks, tømmer, gråstein og takstein.
Noen hollendere slo seg også etter hvert ned i byens øvre del, et bevaringsverdig og vakkert område som den dag i dag blir kalt hollenderbyen.
   Byens andre bro, som ble bygget i 1856 sto helt til andre verdenskrig, da den ble ødelagt av tunge militære kjøretøyer.  Broen var en hollandsk vippebro. 

Et annet trekk ved byen er kirken som ligger midt i byens kjerne.  Den ble reist i 1832 av stedets bønder av eget tømmer etter tegninger fra arkitekt Ditlev Franciscus Linstow.  I sin tid Norges ledende klassisistiske arkitekt, med slottet i Oslo som hovedverk.  Kirken ble formet i empirisk stil - som en likesidet åttekant med tilstøtende kor og våpenhus og tårn.  Formen var en videreføring fra den gamle kirken.

  

Litt lenger oppe i byen ligger enda en vakker bygning - Grand hotell. Hotellet ble bygget i 1897, og er en lokal variant av sveitserstilen. Andre hus i byen ble omtrent samtidig ombygget, og fikk i likehet med hotellet, "belvedere".  Alle disse utsiktstårnene er åttekantede.  Andre "oktanter" fikk byen i musikkpaviljongen av 1929 og i de senere år rundt fontenen i byens hovedpark. Og så i det siste, turistinformasjonskiosken i øvre park.  Videre er planer lagt for et åttekantet bygg ved byens innseiling.
   I arkitekturen forøvrig finnes et vell av vakre utskjæringer og snitt. i gavler og listverk gjenspeiler de noe av sjelen i den lokale håndverktradisjon, og er et bilde på fruktbarhet. Et bilde på det rendyrkede - på vår kultur.